Med flere sentrale spillere satt ut av spill, var det med små forventninger vi møtte Konnerud i første kamp. Frykten og respekten for Konnerud var nok litt stor og gutta ble stående litt med lua i hånda. Til tross for dette ble ikke resultatet verre enn 4-0 til Kif. Med litt mere guts kunne vi nok ha pyntet litt på det resultatet. Men Konnerud var hakket vassere.

Etter analysen av kampen mot Konnerud var det bred enighet om at innsatsen ikke var helt på topp. Det fine med dette er at innsats er noe vi kan styre selv. Hovedfokus inn mot Snarøyakampen ble naturlig nok nettopp innsats. Og gjett om gutta svarte på utfordringen de ga seg selv. Snarøya kom best i gang, men anført av nevnte 99-spillere løftet gutta innsatsen mange hakk og etterhvert styrte vi hele kampen. Det var helt tydelig at samtlige ville vise hva som bodde i dem. Her skulle det kjempes til drakta var tom for krefter. Sluttresultatet ble imponerende 5-1 til Mif. Snarøya var etterhvert sjanseløse. For en opptur.

Søndag og vi skal ut i play-off  mot Høvik. Lørdagens innleide 99-spillere var i dag byttet ut med to spillere fra 98, Simen Moen og Markus Søderlind. Hospiterende trener( undertegnede) var meget spent på om lørdagens opptur ville fortsette, eller om vi ville falle tilbake til gamle synder. Vi pleier jo å trenge en kamp før vi kommer skikkelig i gang. Slowstartere er vel hva vi kan kalle oss.
Det skulle fort vise at det ikke var noen grunn til bekymring. Høvik var ikke noe match og produserte knapt en sjanse i løpet av kampen. Innsatsen fra lørdagen ble videreført og de nye innleide spillerne føyde seg fint inn og leverte helt etter skjema. Det var en fryd å stå på sida og følge gutta. Innsatsen varmet ikke bare meg, men også alle foresatte som hadde tatt turen innover. 6-0 sier sitt. Høvik ble veid og funnet for lette.

Et av Norges beste gutte lag, Ullevål 1, ventet oss i "kvarten". Hvor langt ville vi kunne nå med dette laget? Ville innsats alene gi oss en skikkelig skrell mot Ullevål? Nei skulle det vise seg. Helt uten forventningspress skred de verks. Ullevål stilte med et rent 95-lag med halvparten av spillerne på U-17 landslag mot vårt "blandingslag", bestående av to 98, to 97, to 95 og noen 96 spillere. Vi greide å stå imot trykket i ganske nøyaktig 15 minutter. Da gikk gutta helt tomme og Ullevål spaserte inn tre mål på rekke og rad. Vi greide imidlertid å mobilisere litt krefter mot slutten av kampen og fikk sågar å få en redusering.
Sluttresultatet 3-1 til Ullevål er noe vi virkelig kan være bekjent med.

Avslutningsvis ville jeg bare takke alle spillerne for å ha fått lov til å være treneren denne helga. Med den innstillingen og innsatsen dere viste denne helga var det en sann fornøyelse å være med dere. Det er jeg sikker på at foreldrene er enige i også. Greier vi å videreføre dette har vi mange flotte opplevelser foran oss.